Er det flere av dere som plutselig finner seg selv litt "stuck" i mobilland? Jeg er kanskje den siste som skal forelese om hvor viktig det er å legge bort mobilen - jeg er nemlig grådig glad i den selv. Den tar jo bilder for det første. Jeg liker å ta bilder. Og jeg får umiddelbart gjengitt opplevelser med ungene og delt dem med familie og venner. Jeg får vært sosial gjennom den, fulgt med på hva som skjer i verden, fikset de små jobbprosjektene og sendt de mailene. Alt skjer

Herlighet så innestengt jeg følte meg - og så ufattelig underernært på en voksensamtale med mannen min, som sammen med ungene hadde ligget langflat med oppkast i noen dager. De nå bare småsyke ungene hadde akkurat sovnet og nå satt vi der, i sofaen – utslitt foran TV-skjermen og valgte en Netflix-serie vi kunne koble bort hjernen med. Jeg skal etter hvert gi dere flere gode grunner til å velge en MyCube-bolig, men den første gode grunnen er knyttet opp til syke unger og det l